BERGEN STRIKKEFESTIVAL 2023

Foto over: Thor Brødreskift

På de to workshopene viste jeg ulike måter å stoppe, bøte og redesigne plagg. Det var to veldig hyggelige og inspirerende dager. Deltakerne var ivrige og jeg følte jeg klarte å svare på det meste av det de lurte på. Det er lett å glemme at man faktisk tilegner seg mye kunnskap når man syr og reparerer hver dag. Det er så mye "ordløs" kunnskap som ligger i henda og det er fint å ha sjansen til å få satt ord på det. Så min selvtillit fikk et lite boost og jeg ble inspirert til å jobbe videre med neste bok om bøting. Har masse tips som jeg må få formidlet til alle som har lyst til å bøte og ta vare på plaggene sine.

Jeg hadde et fint opphold i Bergen og ble møtt av hyggelige frivillige som kjørte meg og min veeeeldig tunge koffert til og fra Tekstilindustrimuseet på Salhus hvor Bergen Strikkefestival 2023 gikk av stabelen. På veien fikk jeg vite mer om tekstilproduksjonen og fabrikkene som i sin tid lå på Salhus.
Det var veldig spennende for meg å endelig komme til Tekstilindustrimuseet som jeg har hørt så mye om og fulgt med på aktivitetene og utstillingene de har her. Selve museet ligger i den gamle Salhus Tricotagefabrik som ble opprettet i 1859. Det var en av de første trikotasjefabrikkene i Norge og den var i drift helt frem til 1989. Maskiner og utstyr fra den opprinnelige fabrikken er tatt vare på og står fremme i rommene. Mine workshops ble holdt nede i karreriet og jeg følte virkelig all historien som lå i veggene der. 
Tekstilindustrien var blant den tidligste norske industrien og de første tekstilfabrikkene ble etablert utenfor Bergen og langs Akerselva i Oslo på 1840-tallet.  Det var gode forhold for industrietablering i Norge, med billig arbeidskraft og lett tilgjengelighet for vannkraft. Det var nok ganske harde kår for arbeiderne, når jeg så den store spolemaskinen i karreriet kjente jeg på stresset den som skulle følge med på at alle spolene må ha kjent på. Ikke mye som skulle til før en tråd røk eller det ble surr på spolen. Det var vanlig å bli trukket i lønn hvis noen av spolene ble misslykket fortalte en av de frivillige på Strikkefesstivalen meg. På Salhus bygget fabrikkeierne skole og samlingslokaler og gjennom industrien som slo seg til der vokste det også frem et helt samfunn. Flere av arbeiderne fraktet med seg sine hus og satt de opp på Salhus når de flyttet dit og begynte å jobbe i fabrikkene.
Jeg var ekstra interessert i å få vite litt mer om EVA Fabrikker hvor noen underskjørt jeg har omsydd stammer fra. Og jeg var så heldig å få mer info! Det får jeg skrive om en annen gang.

Jeg er så glad for at det finnes steder som Tekstilindustrimuseet som tar vare på og formidler tekstilhistorien fra en tid hvor Norge hadde en stor tekstilproduksjon. Tenk all den kunnskapen og kompetansen vi hadde! Jeg er overbevist om at den eneste riktige veien å gå fremover er å vekke til livet igjen tekstilproduksjon i Norge. Vi må få en større nærhet til produksjonen av klærne og tekstilene vi bruker, det vil også øke vår respekt for tiden det tar og ressursene det krever. Og håper vi henter lærdom fra tidligere tider og at all kunnskapen vi en gang hadde ikke er helt tapt for oss.